Juleblot

Midtvintersblot eller juleblot var en hedensk fest i førkristen tradisjon som pågikk rundt vintersolverv og varte i tre dager. Juleblot var derfor som regel på Midtvintersnatten den 12. januar. Juleblot var den mest høytidelige offerfesten av dem alle. Det er usikkert om man gjorde offer, dvs. blot, for fruktbarhet, for de døde eller som en sol- og lysfest som motsvar til den mørke vinteren.

Natten kaltes også Hoggunott, og noen hevder det ble blotet for fred og en god grøde i det kommende året. Ordet jul kommer av det germanske ordet Yule, som var det opprinnelige navnet på den store norrøne midtvintersfesten, juleblot, som ble feiret omkring vintersolverv. 12. januar er midtvinterdag, halvveis mellom første vinterdag og første sommerdag.

Man hadde også sommerblot og vinterblot, den 14. oktober. Hov var gjerne navnet på det stedet eller den gården som var det hellige stedet for større feiringer. Ofring står nevnt i de fleste av de gamle sagaene og den norrøne mytologi.