Gryla

Gryla betyr skremsel eller trollkjerring, og er en skikkelse fra gammel islandsk folketro. I våre dager spiller hun en spesiell rolle i førjulstiden på på Island. Gryla er et monster med femten haler, hver hale har hundre sekker og i hver sekk har hun plass til tjue barn som hun skal koke og spise opp. Gryla har en stor, svart julekatt. Hun er dessuten mor til tretten skremselsvetter eller jolasveiner, som de kaller dem.

Gryla kommer ned fra fjellene

Leppaludi, er faren og en latsabb av en ektemann. Hver jul kommer Gryla ned fra fjellene for å fange uskikkelige småbarn i sekken sin, men samtidig kommer julesvennene med små førjulsgaver til dem som oppfører seg pent de tretten dagene før jul. Jolasveinene kommer en for en hver dag fra tretten dager før jul. Og så drar de av gårde, også en hver dag, så trettende dag jul er den siste rampenissen ute. Fortellingene om trollkjerringa og skikken med førjulsgaver er en populær islandsk juletradisjon.

Hun omtales i skrift allerede på 1100-tallet, men det er noe usikkert hvilken rolle hun spilte da. Fra middelalderen blir hun omtalt som en stygg, glupsk trollkvinne. Fra 1600-tallet knyttes hun altså også opp mot julefeiringen på øya.

Første del av Sverres Saga heter Gryla, og antyder antakelig noe truende og kraftfullt ved innledningen til sagaen.