Julebukk

Det verserer mange historier om opprinnelsen til tradisjonen med julebukk. En av dem er at i gamle dager var julebukk den geita som ble slaktet så man fikk mat til jul. Julebukk var også en hedensk julelek, hvor man fremstilte guden Tor og bukken hans, som var død og ble levende igjen. Senere ble julebukk brukt om en voksen person som gikk fra dør til dør og forsikret seg om at folk i bygda hadde det bra.

Etter hvert ble det et helt opptog av barn som var kledd ut. Som oftest fikk de noe godt dit de kom. Ingen skulle gå tomhendt fra et besøk, for da bar de ut jula, og det var en skam og man ville miste velsignelsen. Man blåste i bukkehorn eller på lur, brekte og kom med stygge lyder. I dag forbindes tradisjonen stort sett med barna, og bukkemaskene er byttet ut med nissemasker.

Andre juledag var den første dagen det var lov å gå ut og dra på besøk og den dagen da den det høytidelige gikk over til folkelig fest. Dette er omtalt allerede i Gulatingsloven.

Tradisjonene er mange og svært forskellige, og varierer fra land til land, fra bygd til bygd og fra generasjon til generasjon. I den greske mytologi er bukken symbol på fruktbarhet, mens den i middelalderen representerte djevelen i kirkelige opptog.