Julebukker

Tradisjonen med julebukker har mange forskjellige opprinnelseshistorier. En av dem er at i gamle dager var julebukker de geitebukkene som ble slaktet så man fikk mat til jul. Julebukker var også ingrediensen i en hedensk julelek, hvor man blant annet fremstilte guden Tor og bukken hans, som var død og ble levende igjen. Senere ble julebukker brukt om voksne personer som gikk fra dør til dør og forsikret seg om at bygdefolket hadde det godt. Etter hvert ble det et helt opptog av barn som var kledd ut.

Som oftest fikk de noe godt dit de kom. Ingen skulle gå tomhendt fra et besøk, for da bar de ut jula, og det var en skam og man ville miste velsignelsen. Andre juledag var den første dagen det var lov å gå ut og dra på besøk og den dagen da den det høytidelige gikk over til folkelig fest. Dette er omtalt allerede i Gulatingsloven. Man blåste i bukkehorn eller på lur, brekte og kom med stygge lyder.

I dag forbindes tradisjonen stort sett med barna, og bukkemaskene er byttet ut med nissemasker.

Tradisjonene er mange og svært forskjellige, og varierer fra land til land, fra bygd til bygd og fra generasjon til generasjon. I den greske mytologien er geitebukken et symbol på fruktbarhet, mens den i middelalderen representerte djevelen i kirkelige opptog.